Lille og store katekisme

ngen annen tysk tekst har så ofte vært oversatt til norsk (og dansk) som Luthers lille katekisme. Her utlegges De ti bud, Fader vår og Trosbekjennelsen i korte, pregnante utsagn som var velegnet til utenatlæring, også for folk som ikke kunne lese og skrive. I Den store katekismen hadde derimot pedagogen Luther en helt annen mulighet til å belyse problemstillinger fra ulike vinkler. Og disse er - enten det er snakk om sannhet og solidaritet eller løgn og svik - temaer som for en stor del er like aktuelle i det 21. som i det 16. århundre.

Hovedhensikten med katekismene var å drøfte hovedpunktene i den kristne lære. Den store katekismen var først og fremst ment som en håndbok og inspirasjonskilde for evangeliske prester i Luthers fotspor. Inge Lønning skriver i sitt innledende essay at katekismene "var ment som våpen i et felttog mot uvitenhet, sløvhet og moralsk likegyldighet". Men han understreker også at Luthers folkeopplysningsprosjekt i reformasjonstidens Sachsen ikke må forveksles med det pietistiske prosjektet til biskop Erik Pontoppidan i Danmark/Norge 200 år senere. Lønning karakteriserer Pontoppidans betydning for bildet av Luther i den kollektive norske bevisstheten som "en skjebne verre enn døden".

Martin Luther (1483-1546) ble på godt og vondt en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i Europas historie. Han studerte filosofi og juss i Erfurt, men hoppet som 23-åring av studiene og søkte tilflukt i et augustinerkloster, i sitt forsøk på å komme til rette med indre uro og religiøse anfektelser. I 1512 ble han doktor i teologi, men berømt ble Luther først da han i 1517 inviterte til teologisk debatt om den såkalte avlatshandelen, et system der man kunne kjøpe seg fri fra kirkelige botsøvelser og så å si betale en forsikringspremie til det hinsidige. Luther slo opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenberg, der han advarte mot religiøs konformitet og lettkjøpt sjelefred. Fire år senere lyste pavekirken Luther i bann, og samme år ble han erklært fredløs av keiser Karl V ved riksdagen i Worms. Sine første måneder som fredløs brukte Luther på å oversette Det nye testamente til tysk, en oversettelse som fremdeles regnes blant de beste gjennom tidene, og som la grunnlaget for et tysk skriftspråk preget av folkemålet. Luther skrev dessuten en rekke salmer, blant annet "Vår Gud han er så fast en borg", som Johan Sebastian Bach og Landstads salmebok på hvert sitt vis har gjort kjent i Norge.

Kurfyrst Fredrik av Sachsen holdt hele tiden en vernende hånd over sin undersått Martin Luther, og en evangelisk-luthersk folkekirke kunne etter hvert bygges ut i fyrstedømmet Sachsen og andre selvstendige tyske byer og delstater. Luthers to katekismer fra 1529 spilte en helt sentral rolle i dette folkeopplysnings- og kirkebyggingsarbeidet.